Vestfold

Fra Artigpedia
Gå til: navigasjon, søk

Når du kommer gående sørvestover fra Finnmark, ligger Vestfold på venstre side. Men fylket er ganske lite, så hvis du er uoppmerksom et øyeblikk, er du i Telemark, aldeles uten grunn, som for eksempel Porsgrunn.
Når det gjelder turistattraksjoner i Vestfold, har vi blant annet Slottsfjelltårnet, Minnehallen, Thorbjørn Svendsen og huset som snekkeren til Jahn Teigen bygde.
Vestfold er egentlig en litt stor plen med vann på venstre side, og hvis du kommer sydfra er det vann på høyre side, samt i innlandet. Dette vannet heter Farrisvannet og er så gammelt som alle Oseberghaugane. Det morsomme med dette vannet er at det puttes på flaske med påskriften om at vannet har vært i bakken i minst 5000 år før det kom på flaska. Men når det er kommet seg i flaska skjer det nok noe med Farrisvannet, for da er holdbarheten bare et knapt år i følge etiketten på flaska. Byen Tønsberg er også eldgammel, men det er bare under bakkenivå. Over bakken er alt ganske nytt og utrolig stygt. Tønsbergvestfoldingene er utrolig glade i tårnet sitt, Slottsfjelltårnet. Det er knappe 150 år gammelt og av en eller annen bisarr grunn bygget i engelsk (Victoriansk) stil. Muligens for å stå i stil til jernbanestasjonen, som også er britisk inspirert. Men nok om Tønsberg, det var Vestfold dette skulle handle om: Hvis man graver litt i vikinghaugene i dette fylket, finner man ofte skip, gjerne med en dronning oppi.

Farris drikkes forresten den dag i dag på slottet. For lenge siden var det skip på skipsverftene i fylket også - det er det nå helt slutt på. Skipsverftene er i dag blitt til uvakre men kystnære huskomplekser, med sure velforeninger - som ikke tåler vanlig bylarm.

Vestfoldingene er høye, pene og bortskjemte. De har så god råd at nesten alle som gidder, bor i egne hus, med stor "have" å ha båten i. Hver vår går båtene fra have til havet, og hver høst er det samme vis i motsatt retning og rekkefølge.Det er et jævla mas, særlig om høsten etter en drittsommer. Drittsommer i Vestfold er når det er overskya et par dager i Juli.

Vestfold er forferdelig velstelt, men fylket er jo så lite at det tar ikke lange tiden å klippe og male det.

Det er også litt skog her og der, for eksempel Bøkeskogen, som kommer av det gamle vestfold-ordet å bøka, som betyr å gå kveldstur med kjæresten i løvskog på lørdager etter at sola er gått ned bak Skrimfjella.

Skrimfjella er en noe uvøren kolle i bakenden av Vestfold fylke, som vestfoldingen bruker til å falle på ski i. Her sier folk itte og je, kanskje fordi det ikke er er så langt til Toten, men vanligvis endrer alle ord på ær, så som handlær, sommærrevyær. St-hansær, hekkær, fotballspellrær, Wesenlundær og jordbær. Men det heter ikke kattær merkelig nok. Hvis du er kjendis, bør du for din selvtillits skyld legge veien utenom Vestfold, for vestfoldingen er så blasert at den ikke legger merke til deg. Barnevestfoldingene, for eksempel, samler bare på autografer fra sånne som ingen kjenner.

Tvers gjennom Vestfold går det brede veier fram til hyttene, og når alle er på plass, er fylket akkurat som en sekk med masse Oslo-folk i bunnen. Mens sekken fylles på sommerstid, går ikke vestfoldingen over veien for å besøke hverandre. Da sitter de inne og tenker sitt om badegjestene, som sommergjestene kalles. Det er ikke noe pent uttrykk, det betyr omtrent det samme som hestpeis nordpå, men dette er det bare vestfoldingene selv om er klar over. De sier derfor ordet badegjest høyt og gjerne direkte til badegjestene, som smiler og nikker - intetanende om at de nettopp har blitt omtalt/tiltalt med et ekte skjellsord fra Vestfold.

Vestfoldingen er vel vant med å omgås folk,de flerste har nemlig vært på Syd-Georgia, et sted uten folk men med "hvalær" og "pingvinær." Han er lett å holde ren, og så vidsynt og tolerant at han ikke engang diskriminerer nynorsktalende. De yngre vestfoldingene tror som oftest at nynorsk er svensk så det er kanhende derfor. Gamle vestfoldinger derimot, har vokst opp med svensk fjernsyn så de vet at det er forskjell på nynorsk og svensk. Dette fordi de forstår det ene (svensk) men ikke det andre (nynorsk).

På grunn av de dårlige tidene er prisen på å leie f. eks. et møblert hundehus ved kysten nå helt ned i kroner 13 000 for tre uker. Men det er med hund.

På den annen side er det helt utrolig hvor liten og hendig hytte man kan få i Vestfoldskjærgården for femti til hundre millioner kroner.