Verden

Fra Artigpedia
Gå til: navigasjon, søk

Verden eller Kaos er et gresk ord av usikker opprindelse. I mytologien betyr det mørke og den uorden som gikk forut for gudenes opprettelse av den verdensordningen som het Kosmos. Idag benyttes ordet ofte synonymt med rot og uorden.

I fysikken[rediger]

I fysikkens kinetiske gassteori snakker en ofte om "molekylært kaos" når en vil beskrive hvordan alle de billioner og trillioner av ørsmå molekyler som en tenker seg at gassen består av, beveger seg innbyrdes, nemlig i vill uorden på kryss og tvers, stadig kolliderende med hverandre, helt og fullt i oppfyllelse av tilfeldighetens lover, som betyr at der slett ikke finnes noe forutsigbart mønster for de myriader av samtidige molekylbevegelser som finner sted. Kun når en ser på et aggregat av veldig mange gassmolekyler, ikke på nært hold, men på avstand, så vil en kunne se at molekylbevegelsen egentlig følger de store talls lov. Det vil si at om en ser på molekylenes gjennnomsnittlige bevegelse, så vil en kunne se lovmessigheter, som uttrykker seg ved at gassen fordeler seg noenlunde jevnt ut over, og at gassens tetthet hele tiden vil holde seg noenlunde i nærheten av sin gjennomsnittlige målbare verdi. Avvik fra gjennomsnittsverdier kalles fluktuasjoner. Dermed blir fluktuasjonene et av de viktigste apektene ved kaoset. I kinetisk gassteori interesserer en seg nettopp for disse fluktuasjonene, og en lager seg matematisk-statistiske teorier som forutsier hvor store disse fluktuasjonene vil være i en gitt gass med en viss temperatur.

Nevnes bør også entropibegrepet som ifølge Ludwig Boltzmann uttrykker den graden av uorden et system besitter. Det interessante er at termodynamikkens andre hovedsetning gir oss en sammenheng mellom entropi- og varmebegrepet: Ifølge 2. hovedsetning vil nemlig tilførsel av varme til et system bidra til å øke dets entropi, og dermed, ifølge Boltzmann, bidra til å øke systemets grad av uorden.

Claude Shannon, informasjonsteoriens grunnlegger var også i stand til å benytte en formel som var så å si identisk med Boltzmanns formel til å definere informasjonsbegrepet. Dermed hadde man det oppsiktsvekkende resultatet, at informasjon representerer negativ, eller mangel på, entropi. Informasjon er derfor også blitt kalt negentropi. Konklusjonen av disse betraktninger må da bli at kaos egentlig er en form for mangel på informasjon.

Kaosteori[rediger]

En litt annen betydning av kaosbegrepet finner en i de såkalte "kaosteoriene", som alle er av nyere dato. Her dreier det seg om matematiske modeller som simulerer kaos ved å benytte iterasjoner eller et veldig stort antall gjentagelser av utregninger av relativt enkle regneuttrykk.

Dersom resultatet av disse iterasjonene fremstilles grafisk på en arbeidsstasjon eller regnemaskin, fremkommer bilder, eller grafiske fremstillinger av kaos, der mange er blitt slått av den fremmedartede skjønnhet som bildene fremviser.

Disse "bildene av kaos" ble også populære på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da de på et vis utkonkurrerte bilder à la Andy Warhols Pop Art. En kunne da se disse kaosbildene på T-skjorter, på plakater, på kafeer, i korridorer og andre steder, der det var den dekorative effekten det gjaldt, samt bildenes mer eller mindre hypnotiske virkning på de skuelystne som stilte seg åpent for slikt. Publikum fikk da også vite om adskillige skandaler i kjølvannet av disse bildene, der det dreide seg om "all night dance parties", house musikk, narkotika av typen ecstasy og andre nedbrytende aktiviteter. Det hele var vel et utslag av myten om at det å oppleve kaoset, var noe som var spesielt verdifullt for dem som søkte det.

Se også[rediger]