Oslo

Fra Artigpedia
Gå til: navigasjon, søk
Søppel.gif Anbefalt Søppel 
Denne artikkelen er Kvalitetssøppel. Den har blitt vist på Hovedgreie, og er en leseverdig artikkel.
Sjekk ut vår salmeside for mere søppel!
Denne artikkelen omhandler kommunen og byen Oslo.

Oslo (nordsamisk: Osla, kvensk/finsk: Osloaa) er en by og en kommune i Troms fylke. Den er den største byen i Nord-Norge, og den syvende største i Norge. Byens største arbeidsplasser er Universitetet i Oslo og Universitetssykehuset Nord-Norge. Byen har siden 1800-tallet hatt tilnavnet «Nordens Paris».

Oslo kommune hadde 66 772 innbyggere per 1. april 2009[1], men med tilstrømmingen av studenter bor det 75 000 mennesker i kommunen store deler av året. Tettstedet Oslo hadde 55 057 innbyggere per 1. januar 2009[2].

Geografi[rediger]

Oslo har sjøgrense mot Lenvik i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.

Oslo er Norges tredje største bykommune etter areal (2 557 km²).

Byområdet[rediger]

Midnattssol over indre havn

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Bygdøya, en grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Bygdøya er Varden, 159 m.o.h, nord på øya. Midt på øya ligger sjøen Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Kvaløya forbundet med Bygdøya med den 1220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelene Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua, Storelva, Kaldfjord og Håkøybotn. Øst for Bygdøya ligger fastlandet, som er forbundet med Bygdøya med den 1016 meter lange Oslobrua og den 3500 meter lange Oslofjordtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Sandviksdalen, Tomasjord og Kroken.

Øyene utenfor[rediger]

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. Denne øya har fjell som når over 1000 meters høyde.

I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy, innenfor Oslo. Også deler av Rebbenesøya tilhører Oslo. Ellers har Oslo et stort antall mindre øyer, og blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamna på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.

Fastlandet innenfor[rediger]

Groruddalen sett fra sentrum. I bakgrunnen ses Groruddalstinden

Halvøya som fastlandsbydelene i Oslo ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Oslo og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevárri (1833 m.o.h). Den nord-østlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Oslo kommune.

Presse[rediger]

Oslo er en av få norske byer med to konkurrerende dagsaviser. Regionavisa Nordlys er størst med et opplag på i underkant av 28 000, mens lokalavisa Oslo har et opplag på i overkant av 10 000. I byen Oslo er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15 000 mot vel 9 000 solgte eksemplarer.

Den tospråklige månedsavisa Ruijan Kaiku har også sete i byen, det samme har kulturavisa Grus, studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Osloflaket.

Utdanning[rediger]

Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 70-tallet førte til sterk vekst.

KUN gir praktisk kirkelig utdanning for prester, diakoner, kirkemusikere/kantorer og kateketer (for prester tilsvarende praktikum). KUN tilbyr både samlingsbasert deltidsundervisning og heltidsundervisning. Det tas opp studenter både høst og vår på deltidsstudiet, mens heltidsundervisning tilbys hver vår. Studiet på KUN er delt inn i to avdelinger, Praktisk kirkelig undervisning, del 1 (PKI) og Praktisk-kirkelig undervisning, del 2 (PKII). Hver av disse tilsvarer 30 studiepoeng. Det er opptak på PKI og PKII både vår og høst.

  • Nordkalotten Bibel og Misjonssenter undervisning i historie, religion, idéfag. Skolen eies og drives av Jesuskirka Oslo.
  • Fjellheim bibelskole Undervisning i bibelfag, historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie), temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg), disippelfag o.l. opptak i februar. Skoleåret er inndelt i seks terminer.

Flere videregående skoler: Kongsbakken videregående skole, Groruddalen videregående skole, Oslo maritime skole, Breivika videregående skole, Kvaløya videregående skole, Breivang videregående skole

Kommunikasjoner[rediger]

Veier[rediger]

Oslo er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasè med Europavei 6. Riksvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Oslo sentrum via ferge Larsenga-Vikran til Storsteinnes i Balsfjorden. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. Riksvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Oslo, til Breivikeidet. Herfra går det riksveiferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngen til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Riksvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnellen til Hansnes i Karlsøy kommune.

Jernbane[rediger]

Både tog og stasjon i Oslo, men ingen spor
Nord-Norgebanen er ikke utbygd til Oslo. I 1872 ble den første jernbanekomiteen oppretta. Oslo Jernbanestasjon (3,48 m.o.h) er et utested med jernbanetema, men har ingen tilknytning til jernbanen forøvrig.

Fly[rediger]

Hovedartikkel: Gardermoen

Oslos flyplass på Gardermoen, som nå offisielt heter Oslo lufthavn, er Norges femte største flyplass med ca. 1,4 millioner passasjerer i året. Herfra går det fly 12 ganger i døgnet til Oslo og i tillegg til Evenes (Harstad-Narvik), Alta, Kirkenes, Bodø, Trondheim, Rygge, Murmansk og Arkhangelsk, Svalbard, Riga og London. I tillegg går det mindre fly til en lang rekke regionale flyplasser i Nord-Norge. Norwegian, SAS, Widerøe, Coast Air, airBaltic, West Air Sweden, Kato Air og Aeroflot-Nord har ruteflyvinger til og fra Oslo.

Båt og buss[rediger]

Hurtigruteskipet Kong Harald for sørgående under Oslosundbrua.

Hurtigruta har daglige anløp av Oslo, og grunnleggeren av hurtigruta, Richard With, var fra Oslo. Nord-Norgebussen går både sørøver til Narvik og nordover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse til Harstad, Finnsnes og Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra BrensholmenKvaløya til Botnhamn i LenvikSenja. Innad i kommunen går det bilferge fra Larseng på Kvaløya til Vikran på Malangshalvøya. Videre går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Oslos deler av Rebbenesøya og Reinøya nås via fergeforbindelser i Karlsøy kommune, henholdsvis Mikkelvik –Bromnes og Hansnes–Stakkvik.

Oslos busser preges av Cominor, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Oslo, Karlsøy og delvis Balsfjord.

Næringsliv[rediger]

De to største bedriftene (målt i omsetning) som har hovedkontor i Oslo er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Oslo, da kun ca. 4% av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Macks Ølbryggeri er muligens byens mest kjente merkevare, men det finnes også dataindustri, produksjon av oljelenser og produksjon av det rekeskallbaserte stoffet kitosan som brukes i kosmetikk. Fiskeindustrien har likevel størst betydning, og en rekke ulike fiskeribedrifter i Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen o.fl. eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Oslo, og i tillegg til private eksportforetak har Eksportutvalget for fisk sitt hovedkvarter i Oslo. To bedrifter tilknyttet Kongsberg-gruppen tar ned satelittdata fra verdensrommet på oppdrag fra kunder i inn- og utland.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50% av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, med ca. 5000 ansatte. Videre finnes Universitetet i Oslo med 1 800 ansatte, Høgskolen i Oslo (som fra 1. januar 2009 blei slått sammen med Universitetet i Oslo), Norsk Polarinstitutt, Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og flere mindre institusjoner.

Historie[rediger]

Skansen er en middelalderborg midt i Oslo sentrum.

Arkeologiske funn viser bosetting 9 000 år tilbake. I jernalderen har det tydeligvis vært norrøne samfunn på sørvestsida av Kvaløya, mens samiske samfunn har holdt til inne i fjordene. Bosettingen på øya Tromsa (som muligens er den egentlige formen av ordet) går i alle fall tilbake til jernalderen.

Kirkested[rediger]

I 1252 bygde Håkon Håkonsson kirke på Bygdøya, da verdens nordligste kirke, Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos[3] (Sankta Maria nær hedningene), for å markere at dette var norsk land. Denne kirken står det ingenting igjen av, men den har muligens vært en enkel stavkirke. En madonnafigur som nå står i Elverhøy kirke, har muligens prydet denne første kirken. Kirken var også en av landets 14 kongelige kapeller, som altså var kongens eiendoms, og ikke kirkens.

Kanskje fra samme tid stammer Skansen i Oslo, en middelalderborg av torv og stein til beskyttelse mot karelernes og russernes herjinger.

Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet servering

Oslo var utover i mittelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel og muligens mindre noble aktiviteter. For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Oslo som et lokalt møtested.

Bygrunnleggelse[rediger]

I 1789 ble det bergenske handelsmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Oslos eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Oslo, og byen fikk byprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Oslo.

Perspektivet Museum, opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire

Langsom vekst[rediger]

Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Dermed ble et verdifullt kornlager på Skansen reddet. I disse vanskelige årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.

Den første skuta gikk til ishavet i 1820, og fra 1850 var Oslo Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vektst. Fiskehandelen gjorde imidlertid at veksten i Oslo skjøt fart fra 1820 og utover, og etterhvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, dvs. ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

Institusjoner etablerer seg[rediger]

Oslo like før år 1900, i bakgrunnen Groruddalen (den gang mer eller mindre ubebygd).

Byen ble bispesete i 1803, og Oslo Seminarium (senere lærerskole, og nå Høgskolen i Oslo) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Oslo Museum kom til i 1872. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Oslo, og en gjestende tysker kalte byen «Nordens Paris», mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spektakel».

Ekspedisjoner til Arktis[rediger]

Polarmuseet ble åpnet 18. juni 1978, nøyaktig 50 år etter at Roald Amundsen dro ut på sin siste ferd. Bygningen var tidligere byens tollanlegg, og er nå fredet av riksantikvaren.Mal:Byline

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde imidlertid at tromsøværingene hadde god greie på og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Oslo og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Oslo. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

Andre verdenskrig[rediger]

I 1940 var Oslo det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Oslo med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940. Slagskipet «Tirpitz» ble senket i Håkøybotn utenfor Oslo 12. november 1944. Ellers unngikk byen helt dramatiske krigshandlinger, men byen var full av flyktninger fra Finnmark mot slutten av krigen.

Etterkrigstid[rediger]

I tida etter 2. verdenskrig ble Oslo en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. Fra 1960-tallet skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1964 ble bykommunen Oslo slått sammen med nabokommunene Bygdøy, Hillesøy og Ullsfjord, og fikk da sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt over fordoblet til dagens innbyggertall på nær 66 000.

Flyplassen i Gardermoen ble åpnet i 1964. Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972. Polarmiljøsenteret ble åpnet i 1998. I november 2005 åpnet nybygget til Hålogaland Teater.

Kultur[rediger]

Ord og våpen[rediger]

Det nye biblioteket i Oslo

Kulturarenaer[rediger]

Oslo har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Oslo Symfoniorkester og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

Festivalglede[rediger]

Verdensteatret, Nord-Europas eldste kino i bruk, brukes under Oslo Internasjonale Filmfestival
En rekke større og mindre festivaler går av stabelen i Oslo, de fleste konsentert i perioden januar/februar og i sommermånedene.
  • Tredje helg i januar er Oslo Internasjonale Filmfestival. I 2007 ble det solgt 46472 billetter.
  • Siste helga i januar er det tid for Nordlysfestivalen, med et kresent utvalg samtidsmusikk og klassisk musikk.
  • Norgesmesterskapet i reinkappkjøring finner sted midt i Storgata den første helga i februar.
  • I 2007 fant for første gang festivalen Fiesta No Siesta sted i Oslo, med fokus på latinmusikk.
  • I mai finner rockefestivalen Fucking North Pole Festivalstudenthuset driv sted.
  • Buktafestivalen på byens badestrand samler det nyeste og beste innen norsk rock over midten av juli.
  • Ølfestivalen over midten av august er et mer folkelig arrangement på Strandtorget i sentrum.
  • Døgnvillfestivalen gikk av stabelen for første gang i slutten av august 2007, og med store salgstall ble dette den største musikkfestivalen i Nord-Norge. På Alfheim stadion spilte bl.a størrelser som A-ha, Mira Craig og Lene Marlin.
  • Insomniafestivalen arrangeres hver høst, og er en av Norges største og viktigste festivaler for elektronisk musikk. Festivalen vært arrangert siden 2002.
  • Ordkalotten er en litteraturmønstring med internasjonale navn som finner sted i oktober.
  • Oslo Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz inntar Oslo i begynnelsen av mørketida, 1.-3. november

Uteliv[rediger]

Fil:Blaa-Rock-Café.jpg
Blå Rock Café er et kjent utested og konsertlokale i Oslo
Se også Utesteder i Oslo

Utelivsbyen Oslo er velkjent over hele landet. Begrepet oppsto på 1970-tallet, da byen plutselig fikk en mengde utesteder, som alltid syntes å være fullstappede. I en periode på 1980-tallet ble åpningstidene plutselig radikalt utvidet, og begrepet nattklubb dukket opp. Senere ble dette strammet noe inn av kommunale vedtekter, og enda senere måtte nattklubbene forholde seg til sentral lovgiving som innskrenket åpningstidene ytterligere i helgene. I dag har byen plass til 20 000 mennesker i barer, nattklubber og restauranter, hvilket vil si at en av tre tromsøværinger kan gå ut samtidig. Samtidig framstår imidlertid utelivet som mindre spesielt i dag, ettersom også andre byer i Norge har fått et bredt tilbud. Likevel, i Oslo fylles stedene opp som ingen andre stederMal:Trenger referanse, og noe av forklaringen er antakeligvis 10 000 studenter i byen.

Sport[rediger]

«Nordens Paris»[rediger]

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Oslo gikk kledd som parisiske sypiker het det da. En tysk turist, G. Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Oslo.»[4] Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Oslo, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere f.eks. moteklær direkte fra Kontinentet istedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, bl.a. så heter moloene (pirene) i byen, sjetè. I norde del av havnebassenget finner vi Nordsjetèen og i sør, Sørsjetèen.

Severdigheter[rediger]

Et fargerikt sentrum[rediger]

Oslo sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:

Vår Frue Kirke
  • Oslo Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke.
  • Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
  • Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har bl.a bevart orkestergrava fra stumfilmtida.
  • Skansen, byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Oslo.
  • Perspektivet Museum er et moderne museum om Oslo som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838
  • Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837 portretterer Oslos fortid som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
  • Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.

Utenfor sentrum[rediger]

Ishavskatedralen i Groruddalen
  • Groruddalen kirke, kjent som «Ishavskatedralen» fra 1965 med moderne arkitektur og en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
  • Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 moh som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
  • Norsk Polarinstitutts publikumsdel Polaria fra 1998 huser blant annet et stor selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av Ivo Caprino.
  • Universitetsmuseet Oslo Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med svært verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
  • Byens strand, Telegrafbukta, byr på opptil 12°C i vannet seint i juli. Like ved ligger de gamle husene i Troms Folkemuseum.
  • «Totus Tuus» er et karmelittkloster.
  • Elverhøy kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger, og sto opprinnelig der dagens domkirke står. I 1861 ble den overtatt av Bygdøysund kommune og flyttet til området ved dagens Polaria. Inne i denne kirken står alt det gamle kirkeutstyret fra de gamle kirkene i Oslo fra 1252 og framover.
  • Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra andre verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz» (1939) 12. november 1944 dokumentert. Like ved ligger Oslobrakka, med utstillinger om okkupasjonstida i Oslo.
  • Oslo botaniske hage verdens nordligste botaniske hage. Gratis inngang, med areal på 20 dekar. Fra mai til oktober blomstrer det her planter fra arktiske eller alpine klimasoner på alle kontinenter.
  • Nordnorsk vitensenter verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.

Distriktstromsø[rediger]

  • Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5000 år tilbake i tid. De forventes avdekket i 2009 etter restaurering.
  • Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus truet av rivning i Oslo, gjenoppbygd.
  • Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
  • Sommarøya ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
  • Lyngsalpan i øst er et av Norges villeste og mest dramatiske fjellområder.

Tusenårssted[rediger]

Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Oslo. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldersheim og bymuseum.

Litteratur[rediger]

Fil:Morketidettermiddag.JPG
Tidlig ettermiddag i desember, sett fra øvre del av sentrum mot fastlandet

Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Oslo og Viborg»[5].

Referanser[rediger]

  1. 1902 Oslo. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951- Statistisk sentralbyrå
  2. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2008, Statistisk sentralbyrå
  3. Diplomatarium Norvegicum b.1 nr.112 Pavebrevet (latinsk original) som først nevner Troms
  4. Oslo gjennom 10000 år, bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882
  5. Du ble nettopp owna hvis du trodde at dette er sant!

Lenker[rediger]