Kjed

Fra Artigpedia
Hopp til: navigasjon, søk

«Skal en Kjed en gang der hen forlykke. Det klinger og kimer, i hei og i li, men Kjeden er aldri meg bi.»

- Ed Von "Kjedestad" Lorentzen

Kjed er en ubekreftet forkortelse av verbet å kjede. En kan kjede seg, kjede hverandre, eller kjede deg. En Kjed, derimot, kan ikke kjede andre, kun seg selv og tilværelsen. Smi deg en Kjed, og du har lykke for en kveld, rust deg med Kjedens brynje, og du har lykke for morgen og kveld.

Det kan være kjedelig å høre på sagn og fortellinger om Kjeden. En vismann kunne si: "Se Kjeden var i ham som trollet i esken!", og forsamlinger ville gjespe i kjedsomhet. De ville ikke forstå! Den indre sannhet i Kjeden var det kun få som været, inntil den en dag sprang ut og omfavnet alt og alle.

I sin rette forstand er Kjeden kjedelig. Den ligger der og olmer, og sier ikke annet enn lovord om hentiden. Det er ikke før i blomst, at Kimen viser sin prakt, og sprer sakte sine frø i jorden og i alt. Til slutt visner den og springer hjem til sjelens kalde ryggrad, der den rent medisinsk ikke er til. Kjedens oppgave er fullført, og det er ikke lenger nødvendig å spille fløyte i vinden eller seile over fjellene.


Det kunstneriske ved Kjed. - Hvorhen Kjeden bringer sang og lykke...[rediger]

Som det kjente diktet Lorentzen skrev i 1290 viser, er Kjeden et gromt tema i lyrikkens verden. Gromt av den forstand at enhver tufs kunne ta til seg varm, fetende sus fra enhver Kjedevise. Kjeden er som kjent også brukt i den greske soldansen Kiedohm, der nakne treller spinner på sitt lokk i butikkvinduene.